Massasjens historie

Introduksjon

Massasjehistorien er omfattende og har generert en overflod av litteratur. Denne artikkelen fokuserer på medisinsk massasje, altså massasje som har til hensikt å kurere plager og løse problemer hos pasientene. Målet er å fremheve noen av de tidlige pionerene og begrepene innen massasjeterapi, slik at moderne massasje kan forstås som en kontinuerlig utvikling av de beste terapimetodene utført med hendene.

Massasje gjennom 4.500 år

Utøvelsen av massasje stammer fra forhistorisk tid med opprinnelse i India, Kina, Japan, Hellas og Roma. Massasje er blitt nevnt i litteratur som dateres helt tilbake til antikken. Den tidligste registrerte referansen dukket opp i Nei Ching, en kinesisk medisinsk tekst skrevet før år 2.500 fvt.

Senere tekster om massasje kom fra lærde og leger som Hippokrates (5. århundre fvt.), Avicenna (10. århundre evt.) og Ambroise Pare (16. århundre evt.). En veldig berømt bok om massasje, The Book of Cong-Fou, ble oversatt av to misjonærer ved navn Hue og Amiot. Den skapte stor interesse og inspirerte tankene til mange massasjeutøvere.

Massasjeterapi

Ordet terapeutisk er definert som ‘relatert til behandling eller kur av en ubalanse eller lidelse’. Det kommer fra det greske ordet therapeutikos, og forholder seg til effekten av den medisinske behandlingen (therapeia). Ordet massasje stammer fra masso, som betyr å elte.

Hippokrates (480 fvt.) brukte uttrykket anatripsis, som betyr å gni ned, og dette ble senere oversatt til det latinske frictio, som betyr friksjon eller gnisning. Dette begrepet rådde i lang tid, og var fremdeles i bruk i USA fram til midten av 1870-årene. Uttrykket for massasje i India var sjamponering, i Kina ble det kjent som Cong-Fou, og i Japan som Ambouk.

Det er vanlig å referere historisk informasjon kronologisk, men vi synes en interessant vinkling er å se på massasjens historiske anvendelse som terapiform.

Massasjens anvendelse gjennom historien

Avslapningsmassasje

Avslapning, som i seg selv har en terapeutisk verdi, er kanskje den effekten som er mest forbundet med massasje. Allerede 1800 fvt. brukte hinduer i India massasje for vektreduksjon, og for å hjelpe søvn, tretthet og avslapning. Gjennom århundrene er avspenningsaspektet ved massasje blitt brukt til å behandle mange tilstander, for eksempel hysteri og neurasteni (en form for postviralt syndrom).

Massasje og trening for generell helse

Massasje, i kombinasjon med trening, har alltid vært anbefalt for generell helse. Artefaktfunn indikerer at forhistoriske mennesker smurte seg med salver og urter for å fremme generell velvære og for å beskytte mot skader og infeksjoner. Midlene som ble gnidd inn i kroppen skulle også ha en helbredende effekt, spesielt hvis massasjen ble utført av en religiøs eller medisinsk ‘healer’.

I den indiske Ayurveda-medisinen ble det forventet at pasienten skulle gjennomføre en sjampo- eller massasjeprosess hver morgen etter bading. De helsefremmende egenskapene til massasje, trening og hydroterapi ble nevnt i skriftene til den arabiske fysikeren og filosofen Ali Abu Ibn Szinna (Avicenna) på 1000-tallet e.Kr.

Øvelser, eller ‘gymnastikk’, ble igjen anbefalt for helse på 1700- og 1800-tallet. Francis Fuller i England og Joseph-Clement Tissot i Frankrike gikk inn for et integrert system av øvelser og bevegelse for å bevare og gjenopprette helse. Fuller døde i 1706, men hans arbeid med gymnastikk sto på trykk til 1771. Et lignende system for medisinsk gymnastikk ble utviklet av Tissot, som brukte svært lite massasje bortsett fra noen friksjonsbevegelser, og en bok om hans arbeid ble utgitt i 1780 (Licht og Licht, 1964). Disse to pionerene gikk forut for den svenske legen Pehr Henrik Ling, og påvirket sannsynligvis hans ideer om gymnastikk.

Pehr Henrik Ling (1776–1839) utviklet vitenskapen om ‘gymnastikk’, som var en behandlingsform som kombinerte massasje og trening. Massasjekomponenten i terapien ble ikke særlig vektlagt av Ling, da den bare var en del av den totale behandlingen, og han la mer vekt på øvelsene som ble utført av pasienten og ‘gymnasten’ (massøren). Lings system ble kjent som Den Svenske Bevegelse, eller Bevegelseskuren.

År senere, etter hans død, ble massasjeaspektet tatt ut av sin sammenheng og praktisert på egen hånd som Svensk Massasje.

Ling ønsket også å bruke gymnastikken for å forbedre hygiene og forhindre dårlig helse, men på slutten av 1800-tallet var leger bare interessert i Lings metode som en behandling mot sykdom. Lings system ble introdusert til England i 1840, rett etter hans død. I 1850 skrev Dr. Mathias Roth den første boka på engelsk om den svenske bevegelsen. Han oversatte også et essay av Ling om teknikkene og effektene av dem.

Mellom 1860 og 1890 publiserte George Taylor MD i New York mange artikler om Swedish Movement Cure, som han hadde lært av Pehr Henrik Ling. Hans bror, Charles Fayette Taylor, var også en ivrig forfatter om emnet. I løpet av de siste årene av 1800-tallet, da massasje ble mye brukt, ble det hevdet at den svenske bevegelseskuren hadde mange positive effekter på allmenn helse og i behandlingen av sykdom. Disse påstandene ble beskrevet og støttet av pasienthistorier i skriftene til George Taylor. Noen av dem fortsetter å være gyldige i dag.

Blodsirkulasjon

Gymnastikken og massasjen ga en forbedring av blodsirkulasjonen, og denne fordelen ble sagt å være systemisk så vel som spesifikk til et område. Med den økte sirkulasjonen fikk vevene mer næring, og sekresjonen fra kjertlene økte. Den venøse tilbakeføringen ble også forbedret, og reduserte dermed konstriksjoner.

Respirasjon

Utvidelsen av brystet ble betydelig økt som et resultat av trening og massasje. Respirasjonen ble bedre som en konsekvens av denne endringen og fungerte som effektiv forebygging mot sykdommer som tæring (tuberkulose). Videre skapte den forbedrede respirasjonen en mer effektiv eliminering av giftstoffer, og følgelig ble utmattelsesnivået redusert og kroppens generelle tilstand forbedret. Deformiteter i brystkassen ble også korrigert med systemet av treningsøvelser og massasje.

Fordøyelse

Sykdommer i fordøyelsesorganene kunne behandles ved hjelp av passende øvelser sammen med nødvendige kostholdsendringer og riktig hygiene. Forbedret blodstrøm til huden og ekstremitetene bidro til å redusere konstriksjoner, og passende bevegelser og massasje ble brukt for å stimulere avføringen.

Massasje og leddfunksjon

Påstander om effekten av massasje stammer fra leger som Herodicus (5. århundre fvt.) som hevdet å ha stor suksess med å forlenge liv med en kombinasjon av massasje, urter og oljer. En av elevene hans, Hippokrates (medisinfagets far, rundt 480 fvt.), fulgte etter og hevdet at han kunne forbedre leddfunksjon og øke muskeltonus ved bruk av massasje. Han mente også at massestrøkene skulle utføres i retning mot hjertet og ikke mot føttene. Dette må ha vært en intuitiv idé eller vill gjetning, siden ingen hadde kunnskap om blodsirkulasjonen den gangen.

Under renessansen (1450–1600) var massasje veldig populært blant de kongelige. I Frankrike ble for eksempel legen Ambroise Pare (1517–1590) ettertraktet av det kongelige hoff for sine massasjebehandlinger. Hans hovedinteresse var bruk av massasje, og spesielt friksjonsbevegelser, i behandlingen av dislokerte ledd.

John Grosvenor (1742–1823), en engelsk kirurg og professor i medisin ved Oxford, var ekstremt begeistret for resultatene som ble oppnådd med massasje og fortsatte arbeidet til Pehr Henrik Ling og hans samtidige: Dr. Johann Mezger fra Amsterdam (som var den som systematiserte grepene i Klassisk Massasje, som feilaktig har blitt kalt Svensk Massasje). Grosvenor demonstrerte fordelene ved massasje for lindring av stive ledd, gikt og revmatisme. Imidlertid inkluderte han ikke trening som en del av behandlingen fordi han for det meste var interessert i behandling av vev og ledd ved friksjon eller gnidning. Han hevdet at denne teknologien avskaffet behovet for å utføre operasjoner ved mange sykdommer.

William Cleobury MD, medlem av Royal College of Surgeons, brukte også massasje til behandling av ledd. Han fulgte praksisen til John Grosvenor MD, og ​​brukte friksjon og gnidning for å behandle sammentrekning av ledd og væske i kneet.

I New York publiserte Charles Fayette Taylor (1826–1899) tekster om den svenske bevegelsen på 1860-tallet. Hans artikler dekket mange medisinemner, og han skrev mye om behandlingen av ryggmargen. Charles Taylor hadde studert den svenske bevegelsen i London under veiledning av dr. Mathias Roth, som var en fremtredende homeopatisk ortoped og en stor tilhenger av Lings behandlingssystem. Selv om Taylor kom tilbake til New York etter bare 6 måneder, var han veldig engasjert i det svenske bevegelsessystemet. Hans bror, George Taylor, var også opptatt av å vise virkningene av systemet på krumninger i ryggraden, og trykket blant annet sine pasienthistorier.

Revmatisme

I 1816 behandlet Dr. Balfour vellykket reumatisme ved bruk av perkusjon, friksjon og kompresjon. Imidlertid kom full anerkjennelse av massasje i behandlingen av revmatisme mye senere i samme århundre.

Som mange andre kongelige medlemmer nøt dronning Victoria mange fordeler av den svenske bevegelseskuren, og ga følgelig massasjens omdømme et løft på slutten av 1880-tallet. Ling hadde grunnlagt Central Gymnastics Institute i Berlin i 1813, og hadde utnevnt Lars Gabriel Branting til sin etterfølger. En av Brantings studenter, Lady John Manners, hertuginne av Rutland, sørget for at Branting behandlet dronning Victoria for sine revmatiske smerter, og Brantings gymnastikkbehandling fikk offentlig suksess. Dette skapte ny etterspørsel for den svenske bevegelseskuren.

Skrivekrampe

I 1880-årene fikk en kalligrafer fra Frankfurt-am-Main i Tyskland berømmelse som massør. Julius Wolff ble kjent i medisinske kretser for sin behandling av spasmisk skrivekrampe ved å bruke gymnastikk, kalligrafiske øvelser og massasje. Han hevdet å ha en suksessrate på 57%, og hans omdømme og arbeid spredte seg til Frankrike og London. Behandlingen ble i 1855 observert og godkjent av Dr de Watteville som var lege med ansvar for elektroterapeutisk avdeling i St. Mary’s Hospital, London.

Lammelse

Tiberius (42 f.Kr. – 37 e.Kr.), en romersk lege, kom med store løfter om massasje og erklærte at den kurerte lammelse. Mye senere, tidlig på 1800-tallet, brukte en amerikansk lege, Cornelius E. De Puy MD massasjeteknikker for å behandle parese og apopleksi (lammelse). De Puy var grunnlegger av Physico-Medical Society i New York, og i løpet av sitt korte liv  publiserte han tre artikler for foreningen om bruk av massasje i medisinsk behandling. En av disse, i 1817, dreide seg om effektiviteten til friksjonsmassasje i behandlingen av parese og apopleksi (han praktiserte også årelating og kostholdsendringer som en del av behandlingen). I hans artikler rundt 1840, forut for Per Henrik Ling, nevnte han også bruk av utstyr som børster og våte pledd. Noen år senere, i 1860, ble fordelene av bevegelseskuren for lammelse beskrevet og illustrert med en pasienthistorie av George H. Taylor MD. En tilsvarende historie kom i 1886 fra William Murrell, som hevdet at massasje var medvirkende til å helbrede infantil lammelse.

Fødselsmassasje

Det var skikken i mange primitive sivilisasjoner å hjelpe fødselsprosessen ved bruk av ekstern manipulering. Denne tradisjonen stammer fra de gamle hebreerne, og til Roma, Hellas, den søramerikanske kysten, Afrika og India. Noen steder er disse metodene fremdeles i bruk.

Kompresjon av underlivet brukes til å øke muskulær aktivitet og for å utøve en mekanisk kraft på innholdet i hulrommet. Det kan være av største betydning for å forhindre eller redusere blødning fra en avslappet og ekspanderende livmor; det brukes også til å trykke ut morkaken (Credes metode) og noen ganger for å korrigere feilstillinger. Kompresjonen av magen og livmoren tar forskjellige former. Det kan være enkelt trykk med hendene på magen. Bruk av hjelpemidler som bandasjer eller belter pakket rundt magen er også vanlig. Stener, og til og med trykk med føttene, kan også brukes på toppen av magen mens pasienten ligger på ryggen. Posisjonen til den fødende varierer; hun kan sitte på fanget til en assistent, knele, sitte på huk, henge fra armene, hvile over en horisontal stang eller ligge utstrukket.

Massasje har også gitt betydelig hjelp under fødsel; for eksempel blant de amerikanske indianerne og de innfødte i Mexico. Effekten er å hjelpe til med å trykke ut barnet og morkaken, og også for å forhindre blødning. Den mest brukte teknikken er knagrep over magen, og noen ganger tilsettes oljer og varme. I eldgamle arabiske kulturer anbefalte leger som Rhazes kraftig gnidning av magen ved fødsel. Denne praksisen videreføres fortsatt i noen områder.

Fødselsleger i Japan sies å korrigere feilstillinger i de senere månedene av svangerskapet ved bruk av knaing. I Siam i det 17. århundre ble fødselsmassasje mest brukt for å redusere smerter. Grepene som ble brukt da var lett gnidning, berøring, forsiktig trykk, kiling og friksjon med fingertuppene. Kombinasjonen av komprimering og kraftig sjamponering, slik den senere ble beskrevet i Siam, ble beskrevet av Samuel R. House MD i tidsskriftet Archives of Medicine (1879). En annen massasjemetode er longering nedover magen. Da henger den fødende støtte av bånd under armene, og en assistent kneler bak henne og bruker en kraftig bevegelse av typen stryking, eller longering, nedover magen. Denne metoden har også blitt brukt blant Tartarene, Coyotero-Apaches og til og med i Siam, som rapportert i 1882 av Dr. Reed, en kirurg i USA.

Massasje i skadebehandling

Grekerne begynte å benytte seg av massasje rundt 300 fvt., og koblet den med trening som et regime for fitness. Gladiatorer ble gitt regelmessige massasjer for å lindre smerter og muskeltretthet. Det sies at Julius Caesar regelmessig fikk hele kroppen knadd og gnidd med oljer.

I Storbritannia ble massasje brukt av medlemmene av Incorporated Society of Massage for å behandle sårede soldater fra Boerkrigen. The Almeric Paget Massage Corps (som senere ble Den Militære Massasjetjenesten) ble opprettet i 1914 for å hjelpe til med å behandle sårede fra første verdenskrig, og denne tjenesten utvidet seg til rundt 300 sykehus i Storbritannia. Tjenesten ble gjentatt under andre verdenskrig.

Fordelene med massasje i behandlingen av krigsskader ble fremhevet i en bok skrevet av James Mennell i 1920. Han var medisinsk ansvarlig for massasjeavdelingen ved Special Military Surgery Hospital i London. Mennell jobbet under ledelse av Sir Robert Jones, som var direktør for samme sykehus. I innledningen til boken sa Sir Robert Jones om massasje:

«Som en parallell behandling med kirurgi kan massasje brukes for å lindre smerter, redusere ødem, hjelpe sirkulasjon og fremme næring av vev.»

Begrepet han brukte for massasjebehandlingen var ‘Fysioterapeutika’, og han definerte effekten av den som ‘rehabilitering av funksjon, inkludert bruk av mobilisering (passiv og aktiv) for å fullføre behandlingen’.

Massasjeapparatenes opprinnelse

I 1864 etablerte George Taylor MD den første amerikanske skolen for å undervise i Lings metode. Mens han led av en brukket albue, og var ute av stand til å undervise eller å behandle pasienter, oppfant han en anordning for å utføre massasje og øvelser. Slike hjelpemidler kunne brukes med samme profesjonalitet som de manuelle teknikkene, og i noen tilfeller til og med tjene som nyttige hjelpemidler for terapeuten.

En annen utdannet ved Ling’s Institute i Sverige hadde en lignende idé. I 1865 i Stockholm tenkte Jonas Gustaf Zander ut et maskinsystem for å utføre den samme serien med øvelser og massasjebevegelser. En av disse maskinene var det vibrerende apparatet. Det ble tidligere antydet at bare Ling og studentene hans virkelig kunne mestre kunsten å vibrere. Videre oppnådde gymnastikk, og spesielt vibrasjonsbevegelser, de ønskede effektene bare når de ble utført med bestemte frekvenser og intensitet. Apparatet ble designet for å utføre den samme bevegelseskvaliteten, og var derfor en effektiv erstatning.

Sirkulasjonen ble forbedret, og med dette næringen til vevene. Apparatet kunne også forbedre muskeltonus, inkludert de autonome musklene i hjertet, magen og tarmen. Blodkar ble påvirket på samme måte, med sammentrekning og utvidelse av karene, noe som resulterte i forbedret sirkulasjon, spesielt til ekstremitetene. Andre bruksområder for maskinen inkluderte å berolige nerver, hjelpe svak fordøyelse, forbedre respirasjonsorganenes funksjon og lindre smerter.

Moderne massasjeterapi bygger sin popularitet og suksess på innsatsen fra både tidlige pionerer og det store antall utøvere som bruker teknikkene daglig. Gjennom sin effektivitet har den sikret seg en fremtredende plass blant komplementære og alternative terapiformer. Massasje er både en kunst og en vitenskap, og dens fremgang vil fortsette så lenge massører og studenter fortsetter å utforske og utvikle den.

Norsk Massasjeskole er Norges fremste kilde til fagkunnskap om massasje