Effleurage

av | 30.06.2020 | MASSASJETEKNIKK

Effleurage kommer fra det franske ordet effleurer, som betyr ‘å berøre lett’. Metoden blir også kalt ‘strykning’, og er den mest naturlige og instinktive av alle massasjeteknikker.

Strykning brukes i starten av alle massasjebehandlinger og har en rekke bruksområder. En av de viktigste er den innledende kontakten den gir med pasienten. Et positivt resultat av massasjebehandlingen avhenger ofte av hvordan pasienten oppfatter denne første berøringen.

Strøkene kan tilpasses et bestemt område av kroppen eller en bestemt effekt. Variasjoner inkluderer endring i trykk, rytme, teknikk og retning.

Effleurage har ingen signifikante kontraindikasjoner annet enn de som hører til fysisk hudpåvirkning.

Effleuragens forskjellige effekter

Strykning har både mekaniske effekter og reflekseffekter, og disse overlapper ofte hverandre. En refleksrespons krever ikke en bestemt bevegelsesretning, mens en mekanisk effekt utføres i den retningen man ønsker å påvirke systemene.

Avslapning

Lette strykninger, i alle retninger, er av stor verdi når avslapning er målet for behandlingen. Den har stor effekt på hormonbalansen og nervesystemet, og demper stress.

Helsemessig er dette en av de viktigste funksjonene massasje har, ved siden av å forebygge belastningsskader og betennelser.

Mekaniske effekter

Den mekaniske effekten av effleurage er direkte. Den beveger blodet langs blodkarene, og på lignende måte skyver den innholdet i hule organer slik som fordøyelsessystemet.

  • De fleste effektbevegelser for sirkulasjonen er rettet mot hjertet og styrker den venøse tilbakekomsten.
  • Noen ganger er den ønskede effekten en økning i lokal sirkulasjon, og derfor kan en mer sirkulær bevegelse brukes.
  • Andre ganger ønsker man en økt arteriell flyt, f.eks. langs armene mot hendene, for å forbedre blodstrømmen til ekstremitetene.

Arteriell flyt er naturligvis under påvirkning av hjertets pumpevirkning, og blodsirkulasjonen er generelt ganske konstant. Men hvis den generelle sirkulasjonen er nedsatt, kanskje på grunn av langvarig sengeliggende, kan også den arterielle blodstrømmen forbedres ved strykning.

Reflekseffekter

En reflekseffekt av effleurage involverer overflatevevenes sensoriske reseptorer. Disse nerveenderne blir stimulert av massasjebevegelsene, og dette har en indirekte gunstig effekt på andre regioner i kroppen.

Forbindelsen skjer via en refleksbane som involverer det autonome nervesystemet. Effekten på visse regioner har en ekstra refleksjonseffekt; den forbedrer sammentrekninger av ufrivillige muskler i tarmen (peristaltikk).

Smertereduksjon

Dette er en svært viktig funkson som involverer både mekaniske og refleksoriske effekter. Økte venøs blodstrøm hjelper til med å fjerne betennelsesstoffer, som er en vanlig kilde til smerte.

Ødem reduseres også av massasjebevegelsen. Opphopning av væske øker trykket i vevene og forårsaker stimulering av nociceptorene (smertemottakere). Drenering av ødemet med effleurage og lymfatiske massasjestrøk bidrar til å lindre trykket og smertene.

Videre blokkerer strykninger smerteimpulsene til ryggmargen og stimulerer frigjøring av endorfiner (naturlig smertestillende).

Reduksjon av somatisk dysfunksjon eller referert smerte

Som med alle massasjebevegelser, kan strykninger også brukes på områder med somatisk dysfunksjon eller referert smerte. Effekten er å redusere sensitiviteten og andre forstyrrelser i vevet, og på den måten forbedre funksjonen til relaterte strukturer og organer.

Effleurage-teknikker

Effleurage finnes i tre hovedvarianter: Lett strykning, Dyp strykning og Tommelstrykning. Hver teknikk har sine egne anvendelsesområder og effekter.

Lett strykning

Denne teknikken kan sammenlignes med å klappe et kjæledyr – det er en lett, vennlig berøring. Som starten på en massasjebehandling brukes den til å «komme i kontakt» med pasienter og vurdere deres stressnivå. Det fungerer også som en evaluering av overflatevevene med tanke på temperatur, ømhet, elastisitet, ødem og muskeltonus.

Palpering av huden for å kjenne så små og subtile forskjeller krever at hendene er avslappet, da spenning reduserer følsomheten. Presset påført er verken veldig lett eller så tungt at hendene synker inn i vevene.

Lett effleurage er ekstremt effektivt for å gi avslapning. Metoden påvirker reseptorer i overflatevevet som, når det stimuleres ved berøring, gir en avslapningsrespons via det parasympatiske nervesystemet.

Den lokale og systemiske sirkulasjonen forbedres også med lett strykning, som har en direkte og mekanisk effekt på den venøse retur, og øker dens flyt. På samme måte har det en oppstrammende effekt på de ufrivillige musklene i arterieveggene.

Dyp strykning

Dype strykninger er ofte mer populære enn de lette. Pasientene synes ofte at bevegelsens tyngde er minst like avslappende som et lettere trykk. De ber gjerne terapeuten om å ‘ta i litt mer’.

Det dype trykket har en refleksorisk hemmende effekt på musklene og proprioseptorene deres, dvs. nerver, muskelspindler og Golgi seneorgan. Motorimpulsene som kommer fra ryggmargen ved de nevromuskulære endeplatene (nervekryss) blir også hemmet av det dype trykket, og som et resultat er sammentrekningene svakere og musklene slapper av.

Det tunge trykket overføres til de dypere vevene, og venøs sirkulasjon og lymfedrenasje forbedres derved. Etter hvert som venene tappes, skapes mer plass for blodstrømmen i arteriene.

Muskelvev vil også ha fordel av den økte blodstrømmen, som forsyner den med oksygen og plasmavæske. Forbedring av venøs retur letter fjerning av melkesyre og andre biprodukter av muskelaktivitet, og dette hjelper til med å slappe av i musklene og samtidig forberede dem for anstrengende fysisk idrett.

Dyp effleurage har en strekkende effekt på den overflatiske fascia og reduserer også nodulære formasjoner (harde områder) og væskeopphopning.

Som alle andre metoder bør dyp massasje bare utføres innenfor pasientens toleransegrense. En lett ømhet oppleves ofte innledningsvis i de overflatiske vevene, men reduseres vanligvis gradvis under behandlingen. Hvis smertene forverres med den dype strykingen, bør teknikken avbrytes i dette området.

Dyp effleurage kan utføres med hånden som ide lette strykningene. Kyttneven og underarmen kan også brukes, spesielt når det kreves tungt trykk for å øke den lokale sirkulasjonen.

Selv om denne metoden kan brukes for å unngå belastning på hendene, gir den ikke den samme nøyaktige kontakten med vevene som fingrene og håndflatene kan tilby; sensoriske reseptorer i palmarflaten av hendene er langt flere enn dem på underarmene. For undersøkelse av vevsdysfunksjon er derfor hendene bedre verktøy.

Tommelstrykning

Siden teknikken utføres med bare en eller to fingre, gjør det det mulig å konsentrere trykket i små områder med muskelvev, og det er også spesielt nyttig der musklene ligger flatt til beinet (for eksempel infraspinatus i scapula).

Strykningene, som gjerne utføres vekselvis med begge tomlene, er veldig korte og utføres flere ganger i det samme området. Dette gjentas til vevene begynner å gi seg og mykne, og ‘knute’-følelsen i firbrene reduseres. Hendene kan deretter flyttes til en annen del av den samme muskelen hvor teknikken repeteres.

Tommel-effeleurage har følgende anvendelser og effekter:

  1. Reduksjon av smerte: For eksempel ved lumbago hvor det er generell verking og muskelspenning i korsryggen.
  2. Reduksjon av utmattelse: Ved å øke den lokale sirkulasjonen gjennom musklene, motvirker den effekten av utmattelse.
  3. Reduksjon av ødem: For eksempel i mykvevet som omgir et ledd med leddgikt.
  4. Temperaturøkning: Trykket fra teknikken øker temperaturen på fascia-matrisen i dypvevene, og gjør det lettere å strekke kollagenet i fibrotisk vev.

Norsk Massasjeskole er Norges fremste kilde til fagkunnskap om massasje